Viktig melding!
Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:
- Bilder vises ikke
- Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
- Innhold som ikke vises riktig
- Utdatert eller feilaktig informasjon
- Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
- Feil eller uventet oppførsel
- Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer
Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.
|
Rosenrot - Rhodiola rosea
| Navn | Rosenrot |
| Samisk navn | Gálbberássi, Njálggaháiruohtas |
| Latinsk navn | Rhodiola rosea |
| Familie | Bergknappfamilien |
Herdighetssone
|
|
|
Frøbehandling
|
ID |
|
Spiselig
|
|
|
Medisinsk
|
|
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Eviggrønn/Bladfellende staude |
|
Ytelsesevne
|
1 |
|
Jorddekkende egenskap
|
2 |
|
Jordsmonn
|
|
|
Skygge/sol preferanse
|
|
|
Skygge/ Sol toleranse
|
|
|
Fruktbarhet
|
H + H |
| Frø - 10 stk |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på
tegnet.
Bladfellende staude som blir ca 30 cm høy og vid. Unge blader og skudd kan spises rå eller kokes som spinat. Stilken kan kokes som asparges. Jordstengelen har lange tradisjoner som høyt skattet medisinplante.
Urtekildens Planteleksikon om Rosenrot
Konservering av rosenrot
RosenrottinkturFormering av rosenrot
: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig
Frø
:
Overflatesåes på et solfylt sted på våren. Ikke la frøkompost tørke ut.
10°c er god spiretemperatur. Spirer normalt etter 2-4 uker.
Deling
:
Jordstenglen kan deles fra august til oktober..
Stiklinger
:
Stilkbasestiklinger
tidlig på sommeren er lettest å få til. Mye underjordisk stengel og 8-10 cm overflatevekst.
Skadeinsekter og sykdommer på rosenrot
Apollosommerfugl - Parnassius apollo : Apollosommerfuglen forekommer i dalstrøkene i indre Telemark, i Hallingdal, Numedal og Gudbrandsdalen, samt enkelte steder i høyfjellet i Ål, Hol og Jotunheimen. Det finnes også nyere observasjoner fra indre Vest-Agder. Eggene legges enkeltvis og tilfeldig i terrenget, gjerne ganske langt fra næringsplanten. De overvintrer og klekker tidlig neste vår, og den nyklekte larven legger straks ut på leting etter egnede næringsplanter. Larvene lever av ulike arter i bergknappfamilien. I fjellet går den primært på rosenrot mens lavlandsformen foretrekker smørbukk og hvitbergknapp.